Det norske språket, med et hint av engelsk

Det sies ofte at det norske språket er utrydningstruet, fordi dagens unge nordmenn sitt språk inneholder flere og flere ord som stammer fra det engelske språket. Hvor påvirket er vi egentlig i dag, og hvor ille er egentlig det? Først vil jeg vise at programmet "Typisk Norsk" har sin versjon av hva som vil skje hvis vi ikke tar vare på språket vårt.

Det er på flere måter at det engelske språket lurer seg inn i det norske språket. Den muligens vanligste grunnen kan være at det blir gjort nye oppfinnelser og utviklet ny teknologi. Dashbord, clutch, blender og CD er engelske ord som få vil kritisere deg for å bruke. Noen ganger blir også lånordene fornorsket. Fra gear til gir, fra skanner til skanner og fra mail til meil. Dette er ord som har blitt skrevet om for å bli helt akseptert i det norske språk. I slike sammenhenger er det ikke så skadelig at engelske ord kommer inn i det norske språket. Vi får flere fellesord med andre språk, noe som enkelte synes er negativt, men det skjer ikke på bekostning av gode gamle norske ord.

Norsk populærkultur er nært knyttet til norsk ungdom og er sterkt påvirket av det engelske språket. Innenfor populærkulturen kan vi blant annet plassere sport, musikk og TV-serier. En sterk tendens innenfor sport er at de internasjonale uttrykkene benyttes, muligens for at det norske publikum skal forstå internasjonale sendinger. ”Keeper”, ”corner” og ”hands” er engelske ord som er så vanlig at få bruker ordene ”målmann”, ”hjørnespark” og ”hender”. Da vaskes de gamle norske ordene vekk, og vi får et engelskbefengt norsk språk. Norsk musikkliv er ikke stort bedre. Omkring 90 % av sangene som sendes på norske radiostasjoner har engelsk tekst, til tross for at artisten er norsk. Hvis man ser bort ifra Hotel Cesar og en bråte urealistiske reality-serier, er det få tv-serier som foregår på norsk. De fleste såpeseriene er på engelsk, og hovedsakelig amerikansk engelsk. Det påvirker språket til de som følger med på populærkulturen, nemlig ungdommen.

I tillegg til at engelske ord og uttrykk blir tatt inn i det norske språket, blir også grammatikken påvirket. I større og større grad ser vi at butikker heter for eksempel ”Sondre’s Video Utleie”. Med en apostrof foran en genitivs-s, med ordelingsfeil i ordet ”videoutleie” og med stor forbokstav i hvert ord er denne setningen helt feil til å være norsk. Allikevel er det ikke mange som reagerer på det.

Norsk ungdoms språk er i evig forandring, og har alltid som mål å bli annerledes. Det er få ungdommer som har lyst til å snakke helt likt sine foreldre, og det tvinger fram forandringer. Dermed er mange engelske uttrykk i norsk språk kommet ved at ungdom har lyst til å være coole og freshe (to engelske ord som ble innført av norsk ungdom for en lang stund siden, og som få norske ungdommer i dag benytter seg av). En måte som det engelske språket ofte påvirker norsk ungdoms språk på, er dermed å tilby alternativer til ofte brukte ord. Derfor tar ikke norsk ungdom nødvendigvis til seg så mange ord, men de tar til seg ord som de ofte har behov for. Ny teknologi, sport, musikk og såpeserier er alle faktorer som bringer det engelske språket inn i det norske språket.

Likevel er det særskilt rap-artister og andre idoler fra USA som kommer med de fleste, mest brukte slanguttrykkene på engelsk som ungdom i Norge også har lyst til å bruke. Man har sluttet ”å ta det rolig”, nå ”chiller” man i stedet. Mennesker anklages ikke for ”å fare med løgn”, det påstås heller at det som sies er ”bullshit”. Vi spør ikke andre om de tøffer seg og har lyst til å bli banket opp, vi spør om de er ”beefe”. Det er heller ingen ungdommer som er ”jordnære” lenger, vi er ”down to earth” i stedet. Dette er kun fire av mange uttrykk som norsk ungdom benytter seg av for å virke forskjellig fra sine foreldre, slik foreldrene deres selv gjorde da de var ungdom.

Bildet er fra flickr.com ("Ikke spelt maten min!",
Videoen fant jeg på youtube (The "språkterminator")