Det norske språket, med et hint av engelsk

Det sies ofte at det norske språket er utrydningstruet, fordi dagens unge nordmenn sitt språk inneholder flere og flere ord som stammer fra det engelske språket. Hvor påvirket er vi egentlig i dag, og hvor ille er egentlig det? Først vil jeg vise at programmet "Typisk Norsk" har sin versjon av hva som vil skje hvis vi ikke tar vare på språket vårt.

Det er på flere måter at det engelske språket lurer seg inn i det norske språket. Den muligens vanligste grunnen kan være at det blir gjort nye oppfinnelser og utviklet ny teknologi. Dashbord, clutch, blender og CD er engelske ord som få vil kritisere deg for å bruke. Noen ganger blir også lånordene fornorsket. Fra gear til gir, fra skanner til skanner og fra mail til meil. Dette er ord som har blitt skrevet om for å bli helt akseptert i det norske språk. I slike sammenhenger er det ikke så skadelig at engelske ord kommer inn i det norske språket. Vi får flere fellesord med andre språk, noe som enkelte synes er negativt, men det skjer ikke på bekostning av gode gamle norske ord.

Norsk populærkultur er nært knyttet til norsk ungdom og er sterkt påvirket av det engelske språket. Innenfor populærkulturen kan vi blant annet plassere sport, musikk og TV-serier. En sterk tendens innenfor sport er at de internasjonale uttrykkene benyttes, muligens for at det norske publikum skal forstå internasjonale sendinger. ”Keeper”, ”corner” og ”hands” er engelske ord som er så vanlig at få bruker ordene ”målmann”, ”hjørnespark” og ”hender”. Da vaskes de gamle norske ordene vekk, og vi får et engelskbefengt norsk språk. Norsk musikkliv er ikke stort bedre. Omkring 90 % av sangene som sendes på norske radiostasjoner har engelsk tekst, til tross for at artisten er norsk. Hvis man ser bort ifra Hotel Cesar og en bråte urealistiske reality-serier, er det få tv-serier som foregår på norsk. De fleste såpeseriene er på engelsk, og hovedsakelig amerikansk engelsk. Det påvirker språket til de som følger med på populærkulturen, nemlig ungdommen.

I tillegg til at engelske ord og uttrykk blir tatt inn i det norske språket, blir også grammatikken påvirket. I større og større grad ser vi at butikker heter for eksempel ”Sondre’s Video Utleie”. Med en apostrof foran en genitivs-s, med ordelingsfeil i ordet ”videoutleie” og med stor forbokstav i hvert ord er denne setningen helt feil til å være norsk. Allikevel er det ikke mange som reagerer på det.

Norsk ungdoms språk er i evig forandring, og har alltid som mål å bli annerledes. Det er få ungdommer som har lyst til å snakke helt likt sine foreldre, og det tvinger fram forandringer. Dermed er mange engelske uttrykk i norsk språk kommet ved at ungdom har lyst til å være coole og freshe (to engelske ord som ble innført av norsk ungdom for en lang stund siden, og som få norske ungdommer i dag benytter seg av). En måte som det engelske språket ofte påvirker norsk ungdoms språk på, er dermed å tilby alternativer til ofte brukte ord. Derfor tar ikke norsk ungdom nødvendigvis til seg så mange ord, men de tar til seg ord som de ofte har behov for. Ny teknologi, sport, musikk og såpeserier er alle faktorer som bringer det engelske språket inn i det norske språket.

Likevel er det særskilt rap-artister og andre idoler fra USA som kommer med de fleste, mest brukte slanguttrykkene på engelsk som ungdom i Norge også har lyst til å bruke. Man har sluttet ”å ta det rolig”, nå ”chiller” man i stedet. Mennesker anklages ikke for ”å fare med løgn”, det påstås heller at det som sies er ”bullshit”. Vi spør ikke andre om de tøffer seg og har lyst til å bli banket opp, vi spør om de er ”beefe”. Det er heller ingen ungdommer som er ”jordnære” lenger, vi er ”down to earth” i stedet. Dette er kun fire av mange uttrykk som norsk ungdom benytter seg av for å virke forskjellig fra sine foreldre, slik foreldrene deres selv gjorde da de var ungdom.

Bildet er fra flickr.com ("Ikke spelt maten min!",
Videoen fant jeg på youtube (The "språkterminator")

"Mengele Zoo" en roman av Gert Nygårdshaug

”Mengele Zoo” er en spenningsroman skrevet av den norske forfatteren Gert Nygårdshaug. Romanen ble i første omgang utgitt ved Solum forlag i 1989, men har senere blitt trykket opp flere ganger av Cappelen Damm forlag. Gert Nygårdshaug tar i ”Mengele Zoo” for seg temaer som miljøvern, imperialisme, nord-sør-konflikten og hvordan man prioriterer sine egne verdier. Boken ble kåret til ”Tidenes beste norske bok” i 2007, i et samarbeid mellom NRK og Dagbladet.

Bokens hovedperson, Mino, er en fattiggutt fra en liten landsby i regnskogen Amazonas. Han jobber for faren sin som sommerfuglfanger, men idyllen varer ikke lenge. Landsbyen hans blir utsatt for grov utnytting og massemord, noe som får Mino til å ville ta hevn. Hevn over alle mennesker som tankeløst misbruker jordas ressurser og utsletter dyre- og plantearter uten øyne for annet enn egen økonomisk gevinst. Etter blodbadet landsbyen ble utsatt for blir han nødt til å dra sin vei. På reisen lærer han mye, før han møter flere likesinnede. De bestemmer seg for å ta hevn sammen, og blir etter hvert verdens mest elskede og fryktede terroristorganisasjon, med en sommerfugl som emblem.

I løpet av de første kapitlene gis det mange forklaringer på ord som beskriver mennesker, dyr og planter. De ordene brukes flittig i løpet av romanen, og bør derfor huskes. Videre har Gert Nygårdshaug vært flink til å skrive historien slik at leseren er nødt til å tenke selv for å forstå hva det er som faktisk skjer, men det gjør ikke at boken blir trå å lese.

Romanen har to parallelle historier som man i starten ikke ser noen sammenheng mellom, men som etter hvert nærmer seg hverandre mer og mer. Leseren innser at når historiene møtes, vil spenningen nå et høydepunkt. Dessverre kunne dette høydepunktet blitt tatt bedre vare på. Spenningen er nemlig over så raskt at nakkehårene ikke rekker å reise seg skikkelig før du kan puste ut. Avslutningen er også ekstremt kort, men denne gang er det positivt for historien. Man blir nødt til å sitte og tenke en god stund før man klarer å legge boka helt fra seg.

Da jeg leste boka, ble jeg slukt inn i en annen verden på en måte som få andre bøker har gjort før den. Jeg hadde til og med på et tidspunkt lyst til å starte min egen terroristgruppe for å hjelpe til. Hvorvidt det er tidenes beste norske bok har jeg lest for få bøker til å bedømme, men det er i alle fall den beste norske boken jeg har lest, og omtrent topp tre internasjonalt. Derfor får boka terningkast 6 av meg.

Bilder fra flickr.com: ("6" og "Blue Morpho butterfly") og CappelenDamm.no: "Mengele Zoo - Omslag"

Musikkvideo - It's my life

Vi har holdt på med sammensatte tekster i norsken en stund, og nå er vi kommet til film som sammensatt tekst. Derfor skal jeg nå presentere en musikkvideo som jeg synes er bra.

Denne hard rock-sangen heter It's my life, og det er Bon Jovi som synger den. Det var den første sangen på deres album "Crush" som ble utgitt 23. mai 2000. Sangen var ment for ungdom, og klarte med overraskende suksess å gjøre veteranbandet populært for et yngre publikum igjen.

Sangen handler om å ta kontroll over sitt eget liv, og komme seg fram i livet. Livet varer jo ikke evig, så det er viktig å leve det mens man er i live. (Teksten ligger her)

Wayne Isham hadde ansvaret for regien på denne musikkvideoen. Han har valgt å la videoen utspille seg i Los Angeles. Denne videoen forteller så absolutt en historie, men ikke kun det. Det er en blanding av en fortellende video og en konsertvideo: Først ser vi Tommy, sitte hjemme på PC'en mens moren roper opp til ham at han må ta ut søpla. Samtidig ringer Gina, venninnen hans, og sier at han må skynde seg ned til tunnelen fordi det skal være en konsert der. I den neste delen av videoen byttes det på å vise Bon Jovi som spiller en konsert i en tunnel og Tommy som prøver å nå konserten. Det er klippene av Tommy som er viktigst. Først løper han ned trappene i huset, og klatrer ned branntrappa. Deretter hopper han bakpå en søppelbil, hvor han kaster fra seg søppelet til moren. Han hopper av og lander i et hundekobbel, som så forfølger ham. I forfølgelsen sklir han ned et gelender, tar bilder av fire oppkledde Elvis-fans, og hopper ned en etasje under en bru. Da får vi se en klokke som går alt for fort, i løpet av ett sekund går det 5-6 timer! Deretter løper han i et maratonfelt, og midt i en bilbefengt gate, samtidig som Gina sender melding fordi hun lurer på hvor han blir av. Etter at han nesten blir kjørt ned av en liten personbil velger han å hoppe ned fra toppen av en bru. På bakken blir han nesten påkjørt av en trailer. Så nærmer han seg en bilkø som er forårsaket av konserten i tunnelen. Han løper oppå biltakene til bilene, og faller dessverre ned gjennom et åpent soltak. Han spurter de siste meterne, og rekker akkurat å møte Gina, før sangen slutter.

Som sagt handler jo sangen om å leve sitt eget liv, og å leve livet når man lever. I teksten er det mange verselinjer dedikert til følelser, og de blir jo ikke direkte gjengitt i videoen gjennom handlinger. Derimot  vises de gjennom det Tommy gjennomgår. Det som derimot vises litt direkte er at "Tommy and Gina, who never backed down". Tommy ga aldri opp å nå konserten. Sammenlikningen "My heart is like an open highway" blir sunget mens Tommy løper midt i gata mellom bilene. Og selvfølgelig "It's my life, it's now or never", hele historien i videoen viser hvordan Tommy løper for å leve livet sitt slik han vil, akkurat da.

Siden historien foregår i en by er det mange mennesker, men de to viktigste er Tommy og Gina. I Bon Jovi sin populære sang "Livin' on a prayer" møtte vi det fiktive arbeiderklasseparet Tommy og Gina første gang. De jobbet for såvidt å klare seg i den sangen, men i denne sangen er det bare venner.

Bon Jovi spiller som sagt en konsert i en tunnel i denne musikkvideoen. De har jo lyst å være med i videoen de også selvfølgelig. I Tommy sitt liv er det Bon Jovi som er det han har lyst å se akkurat da.

Musikkvideoen er som sagt spilt inn i Los Angeles, uten tilknytning til bandet fra New York. Det er heller ingen direkte sammenheng mellom miljøet og sangen/musikken. Det eneste lille strået av tilknytning er at hjertet til Jon Bon Jovi er som en åpen motorvei, som Tommy løper på.

Dette var en av de første musikkvideoene jeg så som liten unge, og dette er musikkvideoen/sangen som jeg husker inne i meg. Husker den første gangen jeg så den på MTV, husker dagen, husker været, husker middagen osv. Det jeg likte best var den sinnsyke energien Tommy utstrålte hele veien. Alle hoppene og løpinga gjennom hele videoen. Spesielt når han løper mot traileren etter å ha hoppet ned fra brua er min favorittdel. Jeg får rett og slett lyst til å gå ut å gjøre noe. Jeg får et skikkelig kikk, klar for å løpe maraton.

Både videoen og teksten har referanser til annen musikk og film. Videoen ble inspirert av filmen "Run Lola Run". I teksten har Jon Bon Jovi tatt med en referanse til sin rollemodel, Frank Sinatra: "Like Frankie said, I did it my way".

Gode musikkvideoer inneholder mye symbolikk, og denne er inget unntak. I starten så må Tommy bære ut søpla, som er et symbol på alle kjedelige krav samunnet har til en, men Tommy klarer å leve med krava samtidig om han gjør det han har lyst til. Senere løper han i et maraton, som kan symbolisere hvor lang og slitsom kampen her i livet kan være. Når klokka vises ser vi som tidligere nevnt at tiden går så alt for fort når man har dårlig tid. Det som er viktig er å ikke gi opp, som teksten sier. Etterpå får han melding hvor det står 911, som betyr at Gina er bekymret. Deretter løper han over biltakene, som jo er å bryte loven som vi blir påminnet av blålysene. For det får han en mild straff når han faller ned i bilen til en del irriterte afro-amerikanere.

Videoen bærer preg av at Tommy løper. Den er filmet på samme måte som slossescener er i enkelte filmer. Noen ganger gjentas samme videosnutten flere ganger, noen ganger tas det flere stillbilder, for bedre å få med oss hva som skjer. Én gang stoppes tiden helt, og vi får en 180 graders vinkel på Tommy. Det benyttes mange totale, halvtotale og halvnære bildeutsnitt. Alle former for perspektiv benyttes, men når bandet filmes brukes normalperspektiv. Det gjør at de kan bli sett på som mennesker og ikke musikkguder

Jeg synes denne videoen er kjempegod. Den fungerer godt til å symbolisere temaet i teksten. I tillegg til å dreie seg om å temaet i teksten, har de klart å få med bandet holde en konsert på en naturlig måte. Måten videoen er spillt inn på sier at Bon Jovi ikke holder seg for selvhøytidelige. De holder en liten konsert i en tunnel. Denne musikkvideoen er virkelig herlig. Jeg får rett og slett lyst til å gjøre noe med livet mitt når jeg hører på den. Dette er en musikkvideo man blir gira av.

Sammensatte tekster

Sammensatte tekster består av mer enn én tekstform, f.eks. skrift og bilde. På skolen har vi lært om sammensatte tekster og i dette innlegget skal jeg se på samspillet mellom tekst og bilde i et eksempel på en sammensatt tekst.

På dette bildet ser vi en kvinne som ikke ser så veldig glad ut, hvorfor hadde vi ikke vist uten teksten på plakaten hun holder. Dette er et eksempel på hvordan en sammensatt tekst ofte kan være mer presise enn bilder alene.

Når vi ser bilder av kvinner fra Afrika kan det være mange grunner til det. Det kan være at en landsby har blitt rammet av sult eller sykdom. At det er en politisk avstemning som vesten ikke var så fornøyd med eller lignende. Derfor kan man ikke bare ta et bilde av en kvinne i Afrika som bærer vann på hodet sitt, passer på barna sine, eller vasker opp i skittent vann, og regne med at folk flest skal forbinde bildet med at kvinner er et symbol på fattigdom! De fleste av oss ser heller på Afrika som et symbol på fattigdom, og blir kanskje sjokkerte når vi ser bilder av en av de store Afrikanske byene, hvor husene ikke er laget av leire og stein.

Hvis det kun hadde stått "Poverty has a woman's face" (Fattigdom har en kvinnes ansikt) hadde vi forstått budskapet i teksten, men det hadde ikke hatt den samme appelative kraften som et bilde har.

Den billedlige teksten dramatiserer og forsterker i dette eksempelet den skriftlige teksten. Samtidig forankrer teksten bilde, teksten sier oss hvordan vi skal forstå bilde. På det viset lever teksten og bildet i en slags symbiose. De er begge to avhengige av hverandre for å være så sterke som de er.

(Bildet fra flickrcc.net: "poverty has a woman's face")

Tyven tyven vs. Jeg er redd

Sist time fikk vi i oppgave å sammenlikne to rockesanger. Sangene var "Tyven tyven" av Dumdum Boys og "Jeg er redd" av Jokke og Valentinerne.

I "Tyven tyven" er historien at en tyv stjeler øyenstenen, parallellt med at en ljå stjeler øyenstenen, til fortelleren. Samtidig blir vi forklart hvor urettferdig og tilfeldig "tyven" velger sine ofre.
I "Jeg er redd" derimot, er livet til fortelleren i fokus. Sangen er som en oppvekstsfortelling. Det starter med at han vokser opp hjemme, og der er det bra. Deretter drar han til et nytt sted der han ikke kjenner noen. Etter hvert møter han noen folk, men han innser at han aldri kan komme så nær dem.

"Jeg er redd" virker som en sang man har skrevet på bussen til jobben. Språket er veldig hverdagslig, og verselinjene virker ikke som om de er blitt arbeidet mye med. Teksten er delvis skrevet litt på samme måte som dikt man skriver i et helt nytt språk: Man skriver en trygg verselinje, og så legger man på et nytt ord hver gang. Linjene har veldig varierende lengde, men samtidig er verselinjene parallellt like lange som den tilsvarende linjen i et annet refreng eller strofe. Det er valgt et sangoppsett de har gjennomført godt: strofe+brekk-strofe+bekk-refreng-strofe+brekk-refren-refreng.  Refrengene er i tillegg tilpasset sangen slik at de utvikler seg utover i sangen.
"Tyven tyven" ser derimot mye mer gjennomarbeidet ut. Verselinjene er jevnt over like lange, men imotsetning til i "Jeg er redd" så er det her setninger som går over flere verselinjer. Språket er mye "finere", det er ikke slik jeg ser for meg at Prepple (forfatteren) snakker til vanlig. Sangoppsettet er: strofe-strofe-refreng-strofe-refreng-strofe-refreng-brekk-brekk. Brekkene til slutt er en videreutvikling av strofene. Både teksten og melodien er blitt litt annerledes.

For å se litt nærmere på hvor gjennomtenkte tekstene var skal jeg se litt på virkemidlene som ble brukt også.
"Jeg er redd" benytter seg meget tydelig av kontraster, noe som gir noe til sangen. Strofene er positive helt til siste verselinje, hvor det bygges opp mot et dystrere brekk. Ta for eksempel strofe nummer 2. Starten av strofen handler om hvor fin familien er, men avslutter med: "For et festlig samliv i det hølet der vi bor." Slik går det gjennom hele teksten. Alt virker fint, før man får vite at fortelleren synes at alt er elendig.
I "Tyven tyven" er det derimot blitt brukt et symbol. Ljåen! Tyven tolkes da av meg til å være mannen med ljåen, som altså da har røvet med seg øyenstenen til Prepple til dødsriket. Så er det en del billedlige beskrivelser i sammenheng med mannen med ljåen. Det står at han spjærer den åpne himmelen, da gis himmelen en egenskap den ikke har. Det er besjeling. Senere sammenliknes dødens hastighet med lynets hastighet. Det kan si hvordan døden plutselig kan komme fra åpen himmel, helt uventet. Døden sammenliknes også med en skjære, og da brukes skjæren som et symbol. Få ser på skjæren som en snill fugl, og når sjelen til tyven/mannen med ljåen sammenliknes med sjelen til en skjære forstår man at fortelleren ikke synes at døden er barmhjertig.
Når det kommer til rim er sangene også forskjellige. "Jeg er redd" benytter seg kun av parrim, og i så fall helrim, men det er ikke alltid at det er rim. "Tyven tyven" derimot benytter seg også kun av parrim, men ofte av halvrim. Det er ikke alle rimene som rimer hvis man sier dem som man pleier, og det er heller ikke alle stedene at det rimer heller.
Jeg synes at musikken passer godt til temaet i "Tyven tyven", men "Jeg er redd" handler om noe helt annet enn musikken. Musikken er veldig munter og glad, og funker dermed som en god kontrast til teksten. Til tross for at 80 % av sangen er positiv, er det likevel det negative som er budskapet i sangen.

"Jeg er redd" handler om ensomhet, se seg selv i speilet og hvor destruktiv negativitet kan være. Fortelleren drar jo hjemmefra og blir satt ansikt til ansikt med en annen realitet, en realitet han ikke er helt klar for å møte. Uansett hvor han er i livet så synes han synd på seg selv, men til slutt så tar han seg selv i nakken og innser at han kan "kunsten å tenke negativt" litt for godt.

"Tyven tyven" handler også om ensomhet, i sammenheng med hvordan det er å miste en man er meget glad i. Prepple fikk denne sangen skrevet for seg selv, og det var etter at han hadde mistet sin lille datter.

"Et forfrosset dikt"

I samme time fikk vi en annen oppgave. Vi skulle skrive et vinterdikt til. Denne gangen basert på "Et uansvarlig dikt", et dikt om sommeren av Kolbein Falkeid. Vårt dikt ble slik:

ET FORFROSSET DIKT

Vinterdiktet

Kom hutrende inn i Asker sentrum midt i Januar.

Det bar et juletre under armen,

og stjerna i kjeften.

Føttene var blå av kulden men de fortsatte å gå.

Ikke alle syntes jula var forbi.

Mange beefe liergutter mente at det

var da temmelig mange random ord uten mening på slutten av dette vinterdiktet...

Jaha !?

Av Malin, Anniken, Helene og Sondre

(Bilde fra flickr.com: "New tree")

Kuldekrem og Kvikklunsj

Vi fikk i timen i dag en oppgave. Den gikk ut på å først skrive en del ord vi forbandt med vinteren, for så å skrive et dikt basert på de ordene. Vårt dikt, "Kuldekrem og Kvikklunsj", ble slik:

KULDEKREM OG KVIKKLUNSJ

Inne har vi det trygt
Vi er helt uten frykt

Med varmen fra vår snølykt

På vindu dannes isroser,

Mens vi sitter ved peisen og koser.

Om vinteren har vi ferie

Og sitter inne å ser på en random serie

Fordi vi blir syke av en bakterie

Vi kler oss med ull når det er frost
Men vi foretrekker lacoste

Vi måker våre skispor
På vår kjære moder jord
Slik som vi gjorde i fjor
Det knitrer i peis og kaffen er varm
Dette er en del av vinterens sjarm

Av Malin, Anniken, Helene og Sondre

(Bilde fra flickr.com: "Shine in a light for Alma")