Do they now it's christmas? - Veit dei at det er juletid i det heile?

I norsken fikk vi en oppgave. Vi skulle oversette en engelsk julesang til nynorsk. Gruppen som jeg endte opp på fikk sangen "Do they now it's christmas" av Bob Geldof og Midge Ure. De skrev sangen i 1984 for å samle inn penger til Etiopia som hadde blitt rammet av en stor sultkatastrofe. Vår oversettelse endte opp slik:

Det er juletid,

Det er ingen grunn til otte.

I juletida, slepp vi inn ljoset og forbannar skuggen

Og i vår privilegerte verd kan vi spreie eit smil av glede

Kast armane dykkar rundt verda i juletida.

Men sei ein bøn, be for dei andre.

I juletida er det hardt, men når du har det gøy,

Er det ei verd utanfor vindauget ditt

Og det er ei verd av frykt og angst,

Kor det einaste flytande vatnet er det bitre stikket av tårar

Og julebjellane som kimar der er dei klinagnde klokkene av fortaping

Vel, takk Gud i kveld for at det er dei og ikkje deg.

Og det vil ikkje snø i Afrika denne jula

Den finaste gova dei vil få i år er livet.

Åhh..

Kor ingenting noko gong veks

Ikkje noko regn eller elver som flyt

Veit dei at det er juletid i det heile?

Dette er til deg, reis eit glas for alle

Dette er til dei, under den brennande sol

Veit dei at det er juletid i det heile?

Mat verda...

Mat verda...

Mat verda...

Let dei vite at det er juletid igjen

Mat verda

Let dei vite at det er juletid igjen

(Bilder fra flickr.com: "Inside Zimbabwe's prisons", "Grumpy santa")

Bris

Lyrikk har vært viktig over lengre tid for å selge sine meninger. I senere tider har flere og flere artister valgt å legge musikk oppå sine lyriske verker. Til tross for at enkelte artister sine tekster blir populære kun grunnet sine rå gitarriff eller tunge bass, er det likevel teksten som er grunnstenen i sangen.

Jeg har valgt å analysere teksten i sangen "Bris" av Kaizers Orchestra. Kaizers Orchestra er mitt favorittband innen norsk musikk, og akkurat Bris er en nydelig, sart og trist tekst med veldig passende musikk til. Lydbildet er i god Kaizers-stil, med originalt slagverk som inneholder blant annet oljefat. Teksten handler om en mann som gav alt for fedrelandet og kommer hjem fra krigen med varige skader. Etter kort tid blir han glemt av det samfunnet som han ofret livet sitt for. Han synger om en stor forakt for det norske samfunnet, samtidig som han viser at han har gitt opp tilværelsen sin og at han bare ønsker å gå bort. Forfatteren vil at samfunnet skal ta bedre vare på krigsoffere, spesielt på det psykiske plan. Etter at man har vært i krigen er det vanlig å slite med tanker som hva-man-burda-ha-gjort eller hva-man-ikke-skulle-ha-gjort. Slike tanker kan ta overtaket på deg, og tvinge deg utfor et stup.

Sangen er den nestsiste sangen på albumet "Ompa til du dør" som ble det store gjennomslaget til Kaizers Orchestra. Det som er spesielt med Kaizers Orchestra, og spesielt Ompa til du dør, er at sangene har en meget sammenhengende historie. Bris inneholder ikke så mange visninger til andre av sangene, men den er med på å sette stemningen på plata. Derimot er det viktig å vite noe om 2. verdenskrig, veteraner etter krigen, russisk mafia, russisk rullett og den norske resistansen for å fullt forstå synspunktene i sangene til Kaizers Orchestra.

Teksten bruker flere virkemidler. Sangoppbygningen holdes enkel, det er parrim gjennom hele sangen. I tillegg gjentas refrenget flere ganger, et vanlig virkemiddel i sangsammenheng. Lyrikken er også godt gjennomtenkt. Slik er refrenget:

       "Bris gjer meg roser i kinnet, tar vekk vonde minner

         Bris du har stengt oss inne. Du vinner, du vinner"

Når brisen gir en roser i kinnene blir en jo åpenbart kald. Men når brisen stenger en inne, og overvinner deg i tillegg, så viser det at man ikke tåler å stå imot den minste kraft, for en bris er en veldig lav vindstyrke.

 

(Bilder fra flickr.com: "thinking" og "Kaizers Orchestra - Arena Wien - 10.04.2008)

Flammen og Citronen - Danmarks Max Manus

For de av dere som likte Max Manus: Det var ikke bare nordmenn som slo tilbake mot nazistene under andre verdenskrig! De to danskene som gikk under dekknavnene "Flammen" (a.k.a. Bent Faurschou-Hviid) og "Citronen" (a.k.a. Jørgen Haagen Schmidt) er kanskje de mest kjente motstandssoldatene som var med i "Holger Danske”, en av de største motstandsgruppene som var i København.

Filmen åpner og slutter med en krigsscene, mens vi hører hovedpersonen Flammen si: ”Kan du huske da de kom? Kan du huske 9. april? Det tror jeg du kan! Det kan alle!" Til slutt sier han også hvor lite han vet om Danmarks skjebne etterfulgt av "Akkurat nå finnes kun Flammen" Det som derimot er ganske slående er at den danske motstanden var veldig stor og organisert. Det var ikke bare Flammen som opererte alene. Han var kun én mann i én gruppe blant så mange andre grupper i Holger Danske, som igjen var én av flere organisasjoner i den danske motstandskampen.

Flammen og Citronen var partnere. Aliasene var nøye tenkt ut, noe som filmen utdyper enda mer. Flammen hadde rødt hår, det var alltid han som tente sigarettene i filmen og han var den mest utagerende, emosjonelle av de to. Citronen virket litt mer bitter og redd for livet sitt. Det kan være fordi han hadde ett barn, mens Flammn var singel. Han hadde heller aldri prøvd å drepe noen før hendelsene i filmen startet, det var det Flammen som hadde hatt ansvar for, til tross for at han var den yngste i gruppen.

Det at han er den yngste er også viktig i filmen. Filmen viser hvordan den yngre generasjonen sliter med å forstå nye, fremmede personer som kommer inn i livet deres. Det som gir filmen ekstra tyngde er at filmens syn på verden endres mens Flammens syn på verden endres. I starten er det et svart-hvitt samfunn. Da er alle danskene gode, mens alle tyskerne er onde. Ettersom Flammen blir eldre (spesielt i sinnet) endres filmens perspektiv på krigen. Da finner man ut at man har en dansk tyster i organisasjonen, og at det faktisk finnes tyske motstandskjempere. Det hever nivået på filmen betraktelig.

Filmen gir et godt innblikk i hvordan det var å være motstandssoldat "undercover" i Danmark under andre verdenskrigen. Filmen er fritt basert på sanne hendelser, derfor er ikke alt tatt direkte ut av historieboka, men det endrer ikke historien som helhet for det. Det er absolutt en severdig film om du er interessert i krig og spenning, og om du i tillegg er interessert i den andre verdenskrigen får du jo i pose og sekk!

(Bilder fra flickr.com: "5", "You ain't deceiving anyone buddy" og Day 104/366 - Cola Wars)