Action/Spenning/Oppvekst Annette Münch fikk sitt store gjennombrudd med sin strålende debutroman ”Kaoskrigeren”. Hun fikk den utgitt ved Damm forlag i 2006, og boken vant Kultur og Kirke-Departementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur!
Boken viser hvor brutal og grusom ungdomstida kan være, til og med for barn fra Bærum. Tobias er hovedpersonen i denne romanen. Han får erfare hvor dårlig oppveksten kan gå. Boken åpner med at han blir banket opp og truet på livet med kniv.
- Fattern din har kødda med feil folk, lyder en stemme.- Få ham til å betale tilbake det han skylder, ellers gjør vi livet ditt til et hælvete! Skjønner du?!
Hender graver dypt i lommene mine.
- Ta penga hans!
Noe kaldt og spisst stryker over halsen og sender en lammende strøm av redsel fra skuldra og ned i tærne.
- Lager du noe pes, skal jeg kutte deg til mora di ikke kjenner deg igjen. Og finner jeg ikke deg, tar jeg en av kameratene dine. Skjønner du!?
En sviende smerte i ansiktet. Bladet presses mot strupen. Hardere. Angsten sprenger i kroppen. Jeg kniper øya sammen.
Nå dør jeg.
Grunnen til dramaet utdraget er tatt fra, er at faren til Tobias har opparbeidet seg en stor gjeld hos en gjeng man ikke burde skylde penger. Deretter stikker han av til Australia med en ire og overlater gjelden sin til Tobias. Tobias lever i konstant frykt for denne gjengen, men deler ikke redselen sin med verken venner eller familie. Mye av handlingen er dedikert til hvordan Tobias og vennene hans trener seg opp i kampsport for at Tobias skal unngå å være redd, og for å kunne slå tilbake mot gjengen som dengte ham i prologen.
”Kaoskrigeren” tar temaet ansvar til et nytt nivå. Alle i vennegjengen blir etter hvert eldre, og tar mer og mer ansvar for seg sev. Én av vennene til Tobias vokser opp med en alkoholisert, voldelig stefar og må ta ansvar for seg selv og moren sin. Tobias selv blir sviktet av faren sin mer enn i noen annen bok jeg selv har lest, og er avhengig av å bli mer uavhengig. Det mørke, dystre perspektivet på oppveksten gir boken mer tyngde enn andre oppvekstromaner, og gjør den også mer lesverdig.
Boken er skrevet om ungdom for ungdom. Annette har dessverre prøvd litt for hardt å gjøre den ungdomsvennlig. Den er for lettlest. Man må nemlig ikke følge med på de viktige småtingene, for Annette minner oss på dem når det behøves. Det fikk meg til å føle meg som et lite barn. Likevel, ved å bruke slanguttrykk som dagens ungdom bruker, og ved å skape fiktive personer som dagens ungdom kan forbinde seg med, tror jeg at ungdommer flest vil elske boken og finne den spennende og original!
(Bilde av terning: fra flickr.com, "5" | Bildet av romanen: skannet på egen printer)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar