På dette bildet ser vi en kvinne som ikke ser så veldig glad ut, hvorfor hadde vi ikke vist uten teksten på plakaten hun holder. Dette er et eksempel på hvordan en sammensatt tekst ofte kan være mer presise enn bilder alene.
Når vi ser bilder av kvinner fra Afrika kan det være mange grunner til det. Det kan være at en landsby har blitt rammet av sult eller sykdom. At det er en politisk avstemning som vesten ikke var så fornøyd med eller lignende. Derfor kan man ikke bare ta et bilde av en kvinne i Afrika som bærer vann på hodet sitt, passer på barna sine, eller vasker opp i skittent vann, og regne med at folk flest skal forbinde bildet med at kvinner er et symbol på fattigdom! De fleste av oss ser heller på Afrika som et symbol på fattigdom, og blir kanskje sjokkerte når vi ser bilder av en av de store Afrikanske byene, hvor husene ikke er laget av leire og stein.
Hvis det kun hadde stått "Poverty has a woman's face" (Fattigdom har en kvinnes ansikt) hadde vi forstått budskapet i teksten, men det hadde ikke hatt den samme appelative kraften som et bilde har.
Den billedlige teksten dramatiserer og forsterker i dette eksempelet den skriftlige teksten. Samtidig forankrer teksten bilde, teksten sier oss hvordan vi skal forstå bilde. På det viset lever teksten og bildet i en slags symbiose. De er begge to avhengige av hverandre for å være så sterke som de er.
(Bildet fra flickrcc.net: "poverty has a woman's face")
